Samtalen er uforpliktende for deltakeren. Informasjonen som skal gis må planlegges. Det viktige er å fortelle hva en kan tilby slik at de som ønsker seg støtte for å kunne bli med i en fritidsaktivitet får informasjonen som trengs, ta alltid med en brosjyre om metoden.

Vedtak

Hvis personen ønsker seg, av sin kommune, et tilbud hvor en følger metoden Fritid med Bistand, bør det fattes et vedtak. Tilbudet kan gis innenfor den lovpålagte støttekontakttjenesten etter Lov om helse- og omsorgstjenester eller Lov om barnevernstjenester.

Midler som følger vedtaket bør brukes kreativt for å sikre sosial inkludering. Det kan f.eks. være å kjøpe utstyr som kan lånes ut, å betale kontingent første år, eller gi et tilskudd til sosiale sammenkomster i aktiviteten. Ved behov kan det også gis lønn til tilrettelegger eller en aktivitetskontakt.

I noen kommuner og frivillige organisasjoner tilbys også metoden som et ulovfestet tjenestetilbud. For alle er det viktig at en tilbyr støtte i inkluderingsprosessen over minst ett år.

Metode for mange

Fritid med Bistand kan sikre både personer med et tidsbegrenset og et varig bistandsbehov, oppfølgning, frem til deltakelse i en selvvalgt aktivitet i en fritidsorganisasjon. Det er saksbehandler sitt ansvar å sikre den enkelte en individuell oppfølgning i denne prosessen i tråd med metodens intensjon.

Hva kan vi gjøre for deg?

Saksbehandler skal, så langt det er mulig, sikre deltakeren innflytelse og valgmuligheter under hele prosessen. Det er en stor utfordring for saksbehandler å formidle metoden Fritid med Bistand på en slik måte at deltakeren får tro på at deltakelsen i den ønskede aktiviteten er mulig.

Metodens fire aktører

I arbeidet med metoden Fritid med Bistand beskrives fire roller som har betydning for inkluderingsprosessen. Deltakeren, saksbehandleren og tilretteleggeren er roller som inngår i alle inkluderingsprosesser. For noen er det også behov for en aktivitetskontakt. Når en arbeider etter metoden er det av stor betydning at innholdet i rollene er avklart. Her er derfor en kort beskrivelse som kan bidra til en slik avklaring:

Slik er rollen til deltakeren

Metoden Fritid med Bistand legger vekt på at deltakeren skal få velge en aktivitet. Sammen med saksbehandleren finner deltakeren fram til hva han eller hun har lyst til å være med på, og har forutsetninger for å klare. Så enkelt er det!

Saksbehandler har ansvaret for å sikre deltakeren tilstrekkelig med ressurser under hele prosessen, til å realisere deltakelse i en selvvalgt fritidsorganisasjon  Målsettingen er at inkluderingsprosessen kan bidra til økt livskvalitet, personlig vekst, økt kontroll over eget liv og bedre muligheter for den enkelte til å få øye på sine ubrukte muligheter.

Slik er rollen til saksbehandleren

Saksbehandleren er den som er ansvarlig for prosessen når en arbeider etter metoden Fritid med Bistand. Det innebærer å ha ansvar for oppfølging av både deltaker, tilrettelegger og eventuelt en aktivitetskontakt under hele inkluderingsprosessen. 

Fritid med Bistand gis som et individuelt tilbud på ett år. Tjenestetilbudet videreføres ved behov og saksbehandler kan først avslutte tjenestetilbudet etter at deltakeren aktivt har deltatt i sin fritidsaktivitet i minimum 6 måneder. Det bør også settes av tilstrekkelig med midler som kan benyttes til utlån av utstyr, betaling av kontingenter, godtgjørelse til organisasjoner, tilrettelegger og eventuelt en aktivitetskontakt.

Saksbehandleren som jobber etter metoden må kunne arbeide i en prosess hvor det gis rom for at tjenestetilbudet skapes, utvikles og endres av deltakeren. Saksbehandler skal gi den enkelte, støtte og oppfølgning underveis, som en partner på vei mot deltakelse i den valgte fritidsaktiviteten.

Saksbehandler må arbeide i tråd med metodens retningslinjer som beskrives i følgende punkter:

  1. Klargjøre intensjonene med metoden og stille sin kompetanse til disposisjon for deltakeren.
  2. Skape klare og tydelige mål som deltakeren kan evaluere og kvalitetsutvikle underveis.
  3. Gi deltakeren valgmuligheter under hele prosessen.
  4. Ikke utfør arbeid som en ikke kan stå inne for, overfor deltakeren, selv om systemet sier noe annet.

Fritid med Bistand er et registrert varemerke. Dette er gjort for å bidra til å kvalitetssikre tilbudet for deltakeren og for å gi saksbehandler tilstrekkelige rammer for å kunne arbeide i tråd med metodens intensjoner slik det presenteres på denne nettsiden. Nettsiden er en viktig informasjonskilde for de som får et tilbud om Fritid med Bistand, og om en kommune benytter metoden på en annen måte enn hva som beskrives her, er det viktig at en gir deltakeren, og eventuelt pårørende, informasjon om dette.

Slik er rollen til tilretteleggeren

Tilretteleggeren hjelper en deltaker slik at han eller hun kan bli inkludert i en fritidsaktivitet. Tilretteleggeren er allerede medlem av det fellesskapet deltakeren skal inkluderes i. De som blir tilretteleggere er enten ledere, trenere eller aktive medlemmer i den valgte kultur- eller fritidsorganisasjonen.

Den første kontakten mellom en saksbehandler i Fritid med Bistand og en mulig tilrettelegger, foregår vanligvis på telefon. En god tilrettelegger er først og fremst en positiv person som ser muligheter for den enkelte. Tilretteleggeren har en rolle som medlem i organisasjonen, og denne rollen imiteres av deltakeren. Han eller hun får på denne måten mulighet til å se seg selv som medlem i organisasjonen.

Det kan være vanskelig å innrømme at en trenger hjelp. Noen deltakere ønsker ikke at noen skal vite at han eller hun har en tilrettelegger. For dem skal tilrettelegger være "usynlig" og samtidig tilgjengelig. Det krever god dialog og klare avtaler som kan gi trygghet for begge parter. Saksbehandleren har ansvar for å kunne tilby regelmessig veiledning.

Slik er rollen til aktivitetskontakten

Aktivitetskontakten engasjeres når deltaker har behov som over kortere eller lengre tid ikke kan bli ivaretatt av tilrettelegger eller saksbehandler.

Aktivitetskontakten engasjeres som oppdragstaker eller ansatt på lik linje med en individuell støttekontakt, fritidskontakt eller treningskontakt.

Aktivitetskontakt har først og fremst praktiske arbeidsoppgaver og deltar i aktiviteten i den grad det vurderes som nødvendig. Her er to eksempler på inkluderingsprosesser hvor det har blitt engasjert en aktivitetskontakt:

Henrik på 22 år har Down syndrom. Når han skal begynne i en bueskytterklubb, har han behov for en aktivitetskontakt som kan kjøre ham og følge ham opp på treningene. Henrik trenger klare tegn for når han for eksempel skal skyte, og hente piler.  For at aktivitetskontakten skal få en god rolle i klubben starter han opp på sikkerhetskurs med Henrik og blir medlem i aktiviteten. Tilrettelegger, som er trener i klubben, har ansvar for den faglige utviklingen til Henrik, mens aktivitetskontakten har et ansvar for å bistå Henrik praktisk på treningen, slik at han trives.

----------

Mari på 14 år ønsker å spille bordtennis. Hun startet opp på en bordtennisskole i løpet av sommeren. Mari ønsker å fortsette, men lederne opplever at Mari har behov som de ikke har mulighet til å følge opp på ordinære treninger. For å sikre Mari et best mulig utgangspunkt til å lykkes, både sosialt og sportslig, ble en jente som var noen år eldre, engasjert som aktivitetskontakt. Hun ble introdusert for hele jevnaldringsgruppen som en leder, men hennes oppgave var først og fremst å ha oppmerksomhet rundt Mari. En løsning som ga alle et bedre tilbud.

Aktivitetskontakten må sikres muligheten til å bli kjent med deltakeren og gis en opplæring som er relevant for arbeidsoppgavene. Aktivitetskontakten må videre følges opp jevnlig, gjennom individuell veiledning og eventuelt gruppeveiledning, som bør tilbys minst annenhver måned.

Det er viktig at en tidlig avklarer om deltakeren har et varig bistandsbehov som innebærer at det trengs en aktivitetskontakt så lenge de deltar i aktiviteten, eller om deltakeren har et tidsbegrenset bistandsbehov slik at aktivitetskontakten sin innsats tenkes utført i noen måneder eller kanskje over et år.