Noen deltakere vil med denne informasjonen raskt kunne gjøre et valg, mens det for andre fortsatt er behov for å tenke mere rundt valget av aktivitet. Kanskje fører informasjonen som saksbehandler kommer med at noen aktiviteter ikke lenger er aktuelle, og kanskje dukker det opp nye aktivitetsønsker.

Når deltakeren kommer frem til et valg er det som saksbehandler viktig å støtte opp under dette. For mange vil det da være fint å kunne låne utstyret som trengs for å begynne starte. Om en begynner med aktiviteter i regi av turistforeningen eller f.eks. aktiviteter som kajakkpadling, bueskyting, terrengsykling, curling og dykking vil det for mange være fint å kunne låne utstyr av kommunen i en oppstart eller over lengre tid. Det er da viktig av skattemessige årsaker at det lages en låneavtale. Det ligger et eksempel på en slik under metodens verktøy. Om deltakeren slutter vil mange fritidsorganisasjoner sette stor pris på å kunne oppbevare utstyret for å eventuelt kunne låne det ut til nye deltakere som ønsker å prøve seg.

Ingen mennesker er like, og vi trenger derfor å planlegge inkluderingsprosessen helt i tråd med den enkelte sine ønsker, behov, forutsetninger og kanskje drømmer. Her er noen eksempler:

Eksempler

Eva 41 år - Glad i sang og musikk

Det er ikke alle deltakere som har et verbalt språk, men gjennom observasjon var det ingen tvil om at Eva på 41 år som er utviklingshemmet var glad i sang og musikk. Samtaler med hennes familienettverk viste også at musikk hadde en sentral plass i hennes barndomshjem. Saksbehandler som arbeider etter metoden Fritid med Bistand fikk informasjonen gjennom at det ble etablert et tett samarbeid med Eva sin primærkontakt. Sammen tok de oppgaven med å kartlegge aktuelle kor i nærmiljøet. Valget ble et voksenkor i Eva sin menighet. Det ble tatt kontakt med formann i koret som fortalte at hun var hjertelig velkommen. Et av kormedlemmene tok på seg oppgaven som tilrettelegger. De øvrige kormedlemmene fordelte etter eget initiativ ansvarsoppgavene knyttet til praktisk oppfølgning. De hentet henne og la til rette for at hun kunne utføre praktiske arbeidsoppgaver med å servere kaffe og kaker i pausene. Ansatte tilknyttet serviceboligen hun bor i tok på tilsvarende måte ansvar for å kjøre henne hjem fra øvelser.

Stian 9 år - Mestring hele veien

Det er helt avgjørende at en finner frem til aktiviteter som innfrir deltakerens ønsker og drømmer. Sentralt i dette arbeidet er avklaring av om personen vil ha mulighet til å få en verdsatt sosial rolle. Et eksempel på en slik prosess er historien til Stian på 9 år med Tourette syndrom og ADHD. Han hadde av flere interesser lyst til å kjøre motorsykkel. Kartleggingen avdekket at foreldrene delte denne interessen, og at de hadde økonomiske forutsetningene til å kunne sikre deltakelse over tid i et motorsportsmiljø. Saksbehandler kom frem til at Stian trengte individuell opplæring og et strukturert opplegg. Målsetningen var hele tiden knyttet opp mot opplevelse av mestring og i mindre grad konkurranse. Med disse ønskene startet en kartlegging av ulike motorsportklubber. Sammen med foreldre kom saksbehandler frem til at motorsportgrenen trail kunne passe for Stian.

Den valgte klubben stilte med en erfaren trener som tok på seg oppgaven som aktivitetskontakt. Konkret ble dette lagt opp slik at Stian fikk individuelt tilpasset opplæring to dager i uken i nærmere fire måneder før han ble med i den ordinære ungdomsgruppen. Saksbehandler og aktivitetskontakt forsøkte på denne måten å gi Stian «like muligheter». Aktivitetskontakt fikk ukentlig veiledning fra saksbehandler de første månedene. Senere ble dette behovet mindre når han fulgte Stian over i gruppen med de andre ungdommene. Lederen i ungdomsgruppa ble tilrettelegger for Stian og han fortsatte oppfølgningen for at Stian skulle lykkes både sportslig og sosialt i klubben.

Ana 14 år - Behov for å se aktiviteten

Mange har behov for å se aktiviteten før de bestemmer seg. Ana fra Syria på 14 år er et eksempel på dette. Hun syntes det hørt spennende ut med både gammeldans og jazzballett, men hun hadde aldri sett noen av dansene. Sammen med saksbehandler brukte hun to kvelder for å se på de to nevnte dansene. Saksbehandler kontaktet i forkant danseinstruktørene som tok imot dem kort tid før dansetreningen begynte. På den måten fikk hun treffe instruktørene som kunne forklare Ana litt om dansen. For Ana var observasjonene nyttige. Hun valgte bort begge dansene. Noen uker senere startet hun med volleyball.

Ivar 20 år - Interessert i fotball

Ivar på 20 år er utviklingshemmet og bor i en servicebolig med døgnbasert bemanning. Han har en stor interesse for fotball og liker å se fotballkamper. Ivar vil helst spille på sitt favorittlag i eliteserien, men saksbehandler kan ikke realisere dette. Ivar synes dette er dårlig, men vil gjerne få mer informasjon om hvilke tilbud supporterklubben kan tilby. Saksbehandler foreslår å ta kontakt med talsmannen i supporterklubb. Han flyttet selv over 100 mil for å komme nærmere sitt drømmelag som student og vil gjerne bli bedre kjent med Ivar. Ivar fikk etter kort tid del i et nettverk med fotballinteresserte som ser fotball på sin stampub hvor det kan sees fotballkamper de fleste dager i uken. Mange følger også den lokale klubben på kamper gjennom hele sesongen. Ivar har med sine kunnskaper og sin interesse fått en mulighet til å få en sosialt verdsatt rolle på en ordinær arena.

Hanne 31 år - Ønsket en kreativ hobby

Hanne på 31 år som var under rusbehandling, trengte miljøforandring og noe å fylle dagene med. Hanne var svært bevisst på hva hun kunne, og hun var veldig kreativ.

- Jeg kunne nesten ikke tro det når jeg fikk høre at min kommune jobbet etter en metode der jeg selv kunne få bestemme. Selv om helse- og sosialsektoren skulle hjelpe meg, fikk jeg komme med mine ønsker. Men kan jeg få en symaskin? spurte Hanne.

Sammen med saksbehandler ble det innkjøpt en symaskin hun kunne låne, og de fant et sted hvor Hanne kunne sitte og sy. Et kreativt verksted hos Kirkens bymisjon hvor det også var flere andre som holdt på med kunst og håndverk. For Hanne var det viktig å få et eierforhold til det hun gjør.

Oddvar 76 år - Når hukommelsen svikter

Oddvar på 76 år har hele sitt liv vært aktivt med i foreningsliv og lokalpolitikk. Deltakelsen har gitt han mange gode vennskap. Ukentlig møter han en fast gjeng i badstuen i byens svømmehall, og på mannsmøter som arrangeres som tverrkirkelige møter. For et år siden fikk Oddvar diagnosen demens. I løpet av de siste ukene har han ikke ønsket å gå i svømmehallen eller på møter om ikke også hans kone er med.

Oddvar forteller om vanskelighetene med å orientere seg og utfordringer med at han glemmer så mye til fastlegen. Uken etter får han et vedtak om Fritid med Bistand. Tre av hans venner som går regelmessig i svømmehallen og på mannsmøter påtar seg rollen som aktivitetskontakter for sin venn. De er takknemlige for å kunne være til hjelp, og med tilbud om faste veiledningstimer opplever de trygghet for oppgaven med å gi Oddvar mulighet til å delta på aktivitetene så lenge han kan ha glede av dette.