Om metoden

Fritid med Bistand (FmB) er i dag den eneste kjente metode som synliggjør hvordan en systematisk kan arbeide for å bistå enkeltmennesker i deres inkluderingsprosess på kultur- og fritidsarenaen. Metoden er strukturert gjennom seks trinn for å sikre progresjon inn i en selvvalgt fritidsorganisasjon: 1. Informasjonsmøte, 2. Kartlegging av ønsker og drømmer, 3. Kartlegging av fritidsaktiviteter, 4. Valg av fritidsaktivitet, 5. Finne tilrettelegger, 6. Oppfølgning og evaluering.

Fritid med Bistand (FmB) er en varemerkebeskyttet metode i sosialt arbeid som har sitt teoretiske fundament knyttet til normalisering og empowerment. Et perspektiv som her kan forstås som en prosess hvor mennesker bygger opp evne til å handle på egne vegne, og på denne måten styrke selvbildet sitt.

Kommunene utfordres til å legge til rette for alle som trenger støtte til å delta på kultur- og fritidsarenaen gjennom den lovpålagte støttekontakttjenesten. Når norsk sosialpolitikk legger så stor vekt på å gi muligheten for at alle skal få delta på selvvalgte kultur- og fritidsaktiviteter, handler dette om at ikke alle har like muligheter til selvrealisering av ønsker, behov og kanskje drømmer (Midtsundstad 2005). Noen mennesker synes alltid å bli undertrykket og vi må erkjenne at samfunnet i ulik grad preges av interesseforskjeller. Fritid med Bistand er utviklet som en metode for å synliggjøre en arbeidsprosess hvor en ansatt i kommunen eller en frivillig organisasjon, som arbeider etter metoden, og et sentralt medlem i en utvalgt fritidsorganisasjon, kan samarbeide og utfylle hverandre for å nå målene som defineres av den enkelte som trenger støtte i sin inkluderingsprosess (Midtsundstad 2013).

Deltakelsen i en fritidsaktivitet handler om så mye mer enn å synge, danse, dykke, spille sjakk osv. For de fleste av oss er fritidsaktiviteten en møteplass hvor en treffer andre som er interessert i det samme som seg selv, en eller flere ganger i uken. I vårt samfunn velger ingen mennesker i absolutt frihet, de fleste velger ut i fra det som er vanlig og ansett som akseptabelt. Utvalget av organisasjoner i nærmiljøet, kostnaden for å drive aktiviteten og tidspunkt for når medlemmene møtes, er eksempler på andre forhold som for mange kan være avgjørende for et aktivitetsvalg.

Når en skal bistå enkeltpersoner i sin inkluderingsprosess kreves en fleksibilitet som gir rom for å samarbeide på fritidsorganisasjonens vilkår. De ansatte som arbeider etter metoden har en viktig rolle som bindeledd mellom den som søker støtte for å kunne bli del av en fritidsaktivitet, og den aktuelle organisasjonen. Når det danses salsa på en av byens utesteder i regi av en danseklubb søndag kveld eller en bowlingklubb har treninger for ungdom en bestemt dag i uken, er dette tidspunkter som en må forholde seg til. For mange sentrale medlemmer i fritidsorganisasjoner er det også best å ta telefoner og møter utenfor deres arbeidstid. Ansatte som skal arbeide etter metoden Fritid med Bistand bør ta slike hensyn for å synliggjøre at en ønsker å samarbeide på deres premisser.

Tillit, mestring og selvoppfatning er begreper som har vært med på å gi kunnskap som gir innsikt i inkluderingsprosesser.

Tillit er et begrep som vært med på å gi innsikt i arbeidet med metoden Fritid med Bistand som handler om å etablere et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon. Gjennom tekststudier av Niklas Luhmann og Knud Eilert Løgstrup, har metoden fått en introduksjon til dette begrepet; en kompleks og rik størrelse som synliggjør ulike innfallsvinkler til hvordan vi som mennesker kan knytte forbindelser til hverandre, og til organiserte aktiviteter som tilbyr deltakelse og medlemskap på kultur- og fritidsarenaen for de som er interessert (Luhmann 1999, Løgstrup 2000). Deres forståelsesrammer har klargjort hva som må ligge til grunn for å muliggjøre en inkluderingsprosess. Vi erfarer at det er gjennom tillit vi kan få frem det optimale handlingspotensialet som gir mulighet for det beste inkluderingspotensialet. Fokuseringen på tillit startet med et ønske og et håp om å komme til større forståelse for å bidra til at enkeltmennesker lettere kunne finne en vei i sin inkluderingsprosess. Prosessen har derimot gitt dypere virkninger. Tillit er noe som aldri kan oppstå uten at alle involverte parter bidrar. Dette påvirker alle aktørenes roller i bruk av metoden Fritid med Bistand. Ansatte som arbeider etter metoden i en utførertjeneste som benytter metoden, har fått en ny dimensjon i sin forståelse som påvirker kontaktetablering og samhandling som vekselvis kan oppleves som det Luhmann definerer som et sjansespill og Løgstrup sin forståelse av at tillit som noe som ligger der som en del av en skaperordning. I møte med den som får et tilbud om Fritid med Bistand, tilretteleggere og eventuelt aktivitetskontakten i en fritidsorganisasjon, redegjøres det aldri for dette teorigrunnlaget direkte. Vi legger derimot vekt på at saksbehandlere gjennom praktiske handlinger kan være med å virkeliggjøre kunnskapen rundt begrepet tillit i sitt praktiske arbeid. Det betyr at det må arbeides aktivt for å medvirke til at tillit gis rom til å utvikle seg. Først mellom deltaker og Fritid med Bistand medarbeider. Senere mellom tilrettelegger og Fritid med Bistand medarbeider og deltaker og tilrettelegger, og ved behov, en aktivitetskontakt. Tillit er et frigjørende element som kan fungere som døråpner i dette inkluderingsarbeidet.

Mestring er et begrep som gir kunnskap om inkluderingsprosesser. Aaron Antonovsky har utviklet en modell som har et fokus i begrepet ”opplevelse av sammenheng” (Antonovsky 2004). Hans ønske har vært å øke innsikten rundt forståelse, håndterbarhet og meningsfullhet. Gjennom metoden Fritid med Bistand søker vi å invitere deltakerne inn i et tilbud hvor den enkelte i størst mulig grad skal få en opplevelse av å kunne forstå arbeidsprosessen som er utformet, som en problemløsningsmodell med klare faser. Under inkluderingsprosessen søker vi å legge dette til rette på en slik måte at deltakeren opplever å ha tilstrekkelige ressurser på alle plan. Noen barn og ungdommer kommer fra fattige hjem, og flere av de voksne, som får et tilbud om Fritid med Bistand, har lave inntekter. Som for eksempel innebærer at kjøp av utstyr i en valgt aktivitet ikke lar seg ordne med utgangspunkt i egen økonomi. Gjennom å gi deltakerne innsikt i ressursene som er tilgjengelige, gis deltakerne muligheter til å påvirke bruken av disse. Vi søker hele tiden å medvirke til å gi deltakeren en aktiv rolle i sin egen inkluderingsprosess, hvor vi etter beste evne må søke å muliggjøre at den enkelte kan få tilgang på ressurser som trengs gjennom inkluderingsprosessene. De som arbeider etter metoden er derfor opptatt av å formidle et budskap om at de er der som redskap for den enkelte, og som kan og vil legge til rette, i tråd med den enkelte sine ønsker og behov underveis, innenfor gitte rammer. Fokus på komponentene som Antonovsky ser som betydningsfulle for ”opplevelse av sammenheng”, handler om å gi den enkelte, forutsetninger for mestring. Gjennom denne teoretiske forståelsen av begrepet mestring har vi funnet frem til sentrale elementer som påvirker den enkelte sin opplevelse og evne til å ta beslutninger knyttet til eget liv. I denne sammenheng blir vi også opptatt av at det handler om å akseptere seg selv som den man er. Mestring innebærer for alle å finne seg selv, sine muligheter og sine talenter.

Selvoppfatning er et teoretisk begrep som også har vært med på å gi innsikt i inkluderingsprosesser i arbeidet med metoden Fritid med Bistand. I dette begrepet ligger det enkelte individs mulighet for å kunne ha oppfatninger, vurderinger og forventninger til seg selv. Vår selvoppfatning danner grunnlag for vår mulighet til å verdsette oss selv. I tråd med forståelsen av at vi ikke vurderer oss selv direkte, men gjennom interaksjon med andre mennesker, opplever vi dette som viktig å reflektere over, gjennom hele inkluderingsprosessen. Gjennom gode relasjoner hvor den enkelte føler seg sett, hørt og forstått, ligger et grunnlag som vi gjennom vår praksiserfaring opplever som viktige forutsetninger og som synliggjøres gjennom å søke å arbeide i tråd med forståelsene knyttet til normalisering og empowerment (Midtsundstad 2013). Mange kan underveis i sin inkluderingsprosess trenge hjelp til å bli kjent med klesstil, omgangsformer, regler og lignende i den aktuelle aktivitet. I symbolsk interaksjonisme har vi funnet en forståelsesramme som synliggjør flere av utfordringene som vi kjenner igjen i arbeidet med å bistå enkeltmennesker i dette konkrete arbeidet (Levin og Trost 1996).

Innsikten vi har fått gjennom de teoretiske forståelsene knyttet til begrepene tillit, mestring og selvoppfatning som presenteres her har vært med på å gi innsikt i dette viktige arbeidet som er nærmere beskrevet i fagboken "Fritid med Bistand. En metode for å støtte sosial inkludering" som beskriver metoden og teorigrunnlaget den bygger på (Midtsundstad 2013). 

Metoden har blitt prøvd ut og videreutviklet gjennom et kontinuerlig utviklingsarbeid med prosjektmidler fra Kulturdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet i Kristiansand kommune i tidsrommet 1998 - 2006. Senere har metoden blitt tatt i bruk av mange norske kommuner. Metoden Fritid med Bistand har gitt retning til videreutviklingen av den lovpålagte støttekontakttjenesten, men brukes også i mange kommuner og i noen frivillige organisasjoner for å styrke arbeidet med for eksempel folkehelse, forebygging og rehabilitering.

--------

Empowerment kan beskrives som en prosess der makt blir utviklet med det formål å gi individer eller grupper av mennesker økte ressurser, styrke deres selvbilde og gjenbygge evnen til å kunne handle på egne vegne i hverdagen. Som teori i sosialt arbeid skiller Empowerment seg fra andre tilnærmingsmåter ved at det legges vekt på at det må arbeides på individ-, gruppe- og samfunnsnivå samtidig Tilbake til teksten.

--------

Litteratur

Antonovsky, A. (2004), Helbredets mysterium. At tale stress og forblive rask. Hans Reitzels Forlag.

Levin, I og Trost, J. (1996), Å forstå hverdagen med et symbolisk interaksjonistisk perspektiv. Tano.

Luhmann, N. (1999), Tillid – en mekanisme til reduktion af social kompleksitet. Hans Reitzels Forlag.

Løgstrup, K. E.(2000), Den etiske fordring. Cappelen.

Midtsundstad, A. (2005), Tillit, mestring og selvoppfatning. En oppgave med fokus på inkluderingsprosesser slik de møtes i arbeidet med metoden Fritid med Bistand. Mastergradsoppgave i sosialt arbeid. NTNU

Midtsundstad, A. (2013). Fritid med Bistand. En metode for å støtte sosial inkludering. Fagbokforlaget

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan også lese mer om vår bruk av informasjonskapsler.
Lukk