Ofte stilte spørsmål

Her kan du lese svar på spørsmål som mange har stilt.

Hvem trenger Fritid med Bistand?

Fritid med Bistand er en metode som kan tilbys personer i alle aldre som trenger støtte frem til deltakelse i en selvvalgt fritidsaktivitet. Tilbudet vil for de fleste kunne gis som et enkeltvedtak innenfor den lovpålagte støttekontakttjenesten som kan tilbys etter Lov om helse- og omsorgstjenester § 3-2 bokstav b. I Helse- og omsorgsdepartementets vurderinger og forslag til denne loven i Prop. 91 L (2010 - 2011) skriver de mer utfyllende hva som ligger i tjenesten, sitat:

Støttekontakt er en måte å gi personlig assistanse på, til deltagelse i fritidsaktiviteter. Personlig assistanse kan også organiseres som bistand til organisert deltagelse i aktivitetsgrupper og individuelt tilrettelagt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon (side 186-187).

I flere kommuner tilbyr kommuner bruk av Fritid med Bistand som et alternativ til bruk av individuelle støttekontakter etter Lov om barneverntjenester eller som et forebyggende tiltak uten at det gis som et enkeltvedtak.

[Tilbake til toppen]

Når bør en starte med Fritid med Bistand?

Mange trenger mye eller litt støtte for å kunne lykkes i en fritidsaktivitet. I arbeidet med metoden erfarer en at det er viktig å kunne starte tidlig. For barn og unge med en nedsatt funksjonsevne vil det for mange være nyttig å kunne starte opp allerede i alderen rundt 7 år når de starter opp i en selvvalgt fritidsaktivitet. For ungdom og voksne som er i et habiliterings- eller rehabiliteringsløp er det på tilsvarende måte av stor betydning å komme i gang tidlig. Det innebærer for mange deltakere at det er viktig at kommunen og spesialisthelsetjenesten samarbeider godt slik at de sammen kan være med på å ta ansvar for å støtte den enkelte i sin inkluderingsprosess inn i en selvvalgt fritidsorganisasjon som et ledd i habiliteringen eller rehabiliteringen

[Tilbake til toppen]

Hvordan brukes fritidsprofilen?

Saksbehandler har et ansvar for kartleggingen. Fritidsprofilen er et verktøy som gir tips og ideer til spørsmål som det kan være relevant å stille en deltaker. Det er derfor viktig at en ser på alle spørsmålene som forslag som en må ta stilling til underveis i samtalen. Noen saksbehandlere som har arbeidet etter metoden over lengre tid vil opparbeide seg en kunnskap hvor de ikke lenger opplever det som hensiktsmessig å bruke fritidsprofilen når en skal bli kjent med deltakeren, ønsker, behov, forutsetninger og kanskje drømmer. 
Noen har stilt spørsmål ved om det er relevant å stille spørsmål ved tallforståelse og om de åpner posten. En må vurdere når en stiller slike spørsmål. Når en deltaker som ønsker å starte opp i en bueskytterklubb har store utfordringer med å regne sammen hvor mange poeng en får på blinken, eller personen har store problemer med å åpne posten, er dette viktig kunnskap. En kan da enkelt forebygge for det som ellers kanskje kan bli utfordringer som medlem i aktiviteten.

[Tilbake til toppen]

Trenger vi samtykkeerklæring?

I Fritid med Bistand deltar saksbehandler aktivt i kartleggingen av aktuelle fritidsorganisasjoner. Det betyr at en må ta kontakt med sentrale medlemmer i frivillige organsiasjoner og da er det fint om en kan fortelle kort om den personen som ønsker mer informasjon om hva de tilbyr. Informasjonen en kan formidle må avtales med den enkelte. Om det er barn eller ungdom under 18 år bør det innhentes også en underskrift fra pårørende.

[Tilbake til toppen]

Trenger vi å lage en låneavtale?

Når det kjøpes inn utstyr som deltakeren skal låne er det viktig at det lages en låneavtale. Gjøres ikke dette blir det uklart hva som skal gjøres med utstyret over tid, og i tillegg kan dette føre til skattemessige utfordringer.

[Tilbake til toppen]

Hvordan informerer dere de andre medlemmene i en fritidsaktivitet?

I arbeidet med å følge opp enkeltpersoner er det aldri aktuelt å informere alle medlemmene, men det er hensiktsmessig i de fleste tilfeller å sikre at styret har får en informasjon og at de aksepterer samarbeidet. I de fleste tilfeller vil dette kunne sikres muntlig av tilretteleggeren.

[Tilbake til toppen]

Bør kommuner som starter opp med bruk av Fritid med Bistand, informere alle fritidsorganisasjoner?

Fritid med Bistand er en metode som tydeliggjør hvordan en kommune kan samarbeide med en frivillig organisasjon i arbeidet med å sikre en sosial inkludering. Det er viktig at kommunen presenterer metoden overfor brukere og medlemmer i fritidsorganisasjoner. Siden metoden legger vekt på å gi støtte inn i selvvalgte fritidsorganisasjoner er det ikke så enkelt å systematisere dette samarbeidet nærmere. Organisasjonene må kontaktes når deltakere ønsker å vurdere medlemskap i en aktuell organisasjon.

[Tilbake til toppen]

Hvordan holder Fritid med Bistand medarbeidere kontakt med deltaker, tilrettelegger og eventuelt aktivitetskontakt underveis i inkluderingsprosessen?

For noen elever er det nok å ha kontakt på e-post med læreren når det trengs informasjon. For andre er det viktig med jevnligere kontakt for å sikre progresjon og en viss oversikt over hvordan eleven jobber for å få til forandring. De som ikke er elevenes lærer velger å ikke være i elevenes klasserom for å unngå stigmatisering og møter derfor eleven på et grupperom på han eller hennes skole en gang i uken.

[Tilbake til toppen]

Kan man bare sette i gang å prøve og bruke metoden Fritid med Bistand?

Ja, men vi vil anbefaler å ta et kurs for å forstå tanken bak metoden Fritid med Bistand og få muligheten til å øve deg på bruken av metoden. Hvis du med utgangspunkt i denne nettsiden vil prøve ut metoden, anbefaler vi å følge metodens trinn for å sikre progresjon. Innholdet på nettsiden forutsetter at du som tar i bruk metoden også har gjort deg kjent med innholdet i fagboken «Fritid med Bistand. En metode for å støtte sosial inkludering».

[Tilbake til toppen]

Hvordan kan Fritid med Bistand organiseres?

Erfaringene fra dette arbeidet viser at det er viktig at kommuner organiserer et tilbud hvor de sikrer at ansatte som organiserer fritidstilbud for andre gis en mulighet til å samarbeide. Utfordringen er videre å sikre at en har tilstrekkelig med arbeidsressurser. Ansatte som arbeider etter metoden Fritid med Bistand bør kombinere dette med annet type arbeid. Grunnen til dette handler om at oppfølgningen av deltakerne og tilretteleggere i frivillige organisasjoner krever at en del av oppfølgningen foregår utenfor ordinær arbeidstid. Det betyr at det anbefales at ansatte arbeider etter metoden i rundt 50 % av sin stilling.

[Tilbake til toppen]

Hva koster et vedtak?

Arbeid etter metoden Fritid med Bistand er arbeidskrevende. Videre innebærer arbeid med metoden at saksbehandler må kunne arbeide noe på ettermiddager og kvelder for å kunne bistå deltakeren inn i en fritidsaktivitet, og for å følge opp tilretteleggeren og eventuelt andre i den frivillige organsiasjonen. Det innebærer at en ansatt i 50 % stilling kan følge opp rundt 12 enkeltsaker i året. Vi anbefaler også kommunene å sette av inntil kr 8000.- som kan brukes til f.eks. innkjøp av aktivitetsutstyr og betaling av kontingent første år. Det totale beløpet i hver sak utgjør omtrent det samme beløpet som det koster å følge opp og gi lønn til en individuell støttekontakt over et år.

[Tilbake til toppen]

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan også lese mer om vår bruk av informasjonskapsler.
Lukk