"FmB" i sør og nord

Helsedirektoratet har gitt ut et eksempelhefte for å gi tjenesteutøvere og andre inspirasjon og tips om tiltak som kan igangsettes, for at barn og unge med funksjonsnedsettelser skal oppleve overskudd, trivsel og livskvalitet.

I dette eksempelheftet er Fritid med Bistand presentert gjennom eksempler fra Kristiansand og Hammerfest. Artikkelen nedenfor er kopiert fra eksempelheftet Overskudd og trivsel for ALLE som kan bestilles hos Helsedirektoratet. Hele eksempleheftet kan du laste ned i pdf her.

Fritid med bistand i sør og nord
Hilde Gunn Stangenes arbeider i Kristiansand, i Norges sørligste fylke. Til Hammerfest i landets nordligste fylke er det 1574 km i luftlinje. Der arbeider Svein Georg Vaagland. Avstanden til tross, de er opptatt av det samme: Fritid med bistand.
- Fritid med bistand er fremtiden, sier Vaagland. Men Kristiansand var først ute. Der begynte de å utvikle metoden i 1998 med Anders Midtsundstad som tenker og drivkraft. I dag står sosionom Hilde Gunn Stangenes sentralt i arbeidet. Hun er oppfølgingskurator i Fritid med bistand og har bakgrunn fra rusrehabilitering og barnevern. Avdelingen Aktiv fritid, der hun arbeider, bruker metoden i arbeid både med barn og voksne.

Far og sønn ut av isolasjonen
Rett før sommeren 2010 ble støttekontakttjenesten i Kristiansand samlet i én avdeling, som fikk navnet Aktiv fritid, forteller Stangenes. Der er det seks stillinger. De bruker blant annet Fritid med bistand - ikke bare for mennesker med funksjonsnedsettelser, men også mennesker med rusproblemer og psykiske vansker. Aktiv fritid har et bredt spekter av arbeidsredskaper, for eksempel individuell støttekontakt, treningskontakt og deltakelse i grupper.

For å illustrere hvordan de arbeider trekker Stangenes fram en gutt på ti år som hadde ADHD. Han bodde alene med faren. De hadde, som hun sier, et dårlig nettverk. Sagt på en annen måte: Verken far eller sønn hadde venner. Tiåringen møtte problemer på skolen - ikke faglig, men sosialt. Hva kunne Stangenes og hennes kolleger gjøre for dem?

Første skritt var å finne ut hva gutten interesserte seg for. Det var også viktig å motivere faren til å følge opp sønnen.
- La oss si at det var badminton. I virkeligheten var det noe annet, men vi sier badminton. Da kartla vi hvilke muligheter som fantes i Kristiansand. Jeg tok kontakt med den aktuelle klubben og var med på de første treningene. Jeg ble enig med faren om at det var viktig å fortelle treneren at sønnen ofte kom i konflikter med jevnaldrende, slik at vi kunne forebygge det som tidligere hadde vært et problem. Vi fremhevet også alle de positive sidene sønnen hadde, slik at de kunne spille videre på dem. Samtidig var det klart at treneren hadde taushetsplikt i forhold til resten av klubben. Det viste seg at gutten ble god til å spille badminton. Etter hvert trakk jeg meg ut. Faren overtok mer og mer. Han ble aktiv selv også. Nå er han trener for et av lagene i klubben. Både far og sønn har fått et nettverk. Slik skal det være. Vi er igangsettere. Fritid med bistand er hjelp til selvhjelp. Jo raskere vi kan trekke oss ut, jo bedre er det.

Stangenes påpeker at den viktigste oppgaven i Fritid med bistand er å følge opp etter at det ser ut til å gå bra:
- Vi er inne cirka et år i hver sak. I den tiden har vi jevnlig kontakt med både deltakere, foreldre og klubben for å forhøre oss om at alt er bra. Av og til kan det bare være snakk om små justeringer dersom noe fungerer dårlig, men noen ganger må vi også begynne på nytt, fordi det viser seg at det ble et feil valg.

Hvordan blir dere møtt i klubbene?
- Som regel veldig positivt. Når det er nødvendig får vi en i klubben til å være tilrettelegger for deltakeren - det vil si en som er ekstra oppmerksom, og som kan være en døråpner inn til miljøet. For barn og ungdom blir det ofte en trener, for voksne er det i mange tilfeller et annet voksent medlem av klubben. I budsjettet vårt har vi midler til å godtgjøre tilrettelegger, men vi opplever ofte at de ikke vil ta imot noe. I noen tilfeller kjøper vi derfor noe utstyr som klubben trenger eller betaler for sosiale treffpunkter, som for eksempel en pizzakveld for klubben, sier Hilde Gunn Stangenes i Kristiansand.

Støttekontaktkoordinator
I den andre enden av landet, i Hammerfest, er Svein Georg Vaagland opptatt av det samme.
- Fritid med bistand er i tråd med samhandlingsreformens intensjoner, sier han.
- Vi har valgt å kalle støttekontakttjenesten for Fritid med bistand og benytte metoden som et verktøy på lik linje med støttekontakt, treningskontakt og deltakelse i grupper. Vi samarbeider på tvers av virksomheter, med lag og foreninger, frivillige organisasjoner. Å få dem på banen er kjempeviktig. Samtidig opplever vi at mange vil ha en én-til-én-løsning. De vil ha støttekontakt. Det forsøker vi å gjøre noe med. Vi mener at ofte er andre løsninger bedre. Men ingen kan jo ønske seg noe de ikke vet hva er.
Derfor er informasjon om Fritid med bistand viktig. Jeg er overbevist om at denne ordningen kommer til å bli mye mer brukt i fremtiden. Vaagland er født og oppvokst i Hammerfest. Er utdannet sykepleier. I kommunen har han tittelen støttekontaktkoordinator. Det er en jobb som omfatter mye: Han har ansvaret for verving, ansettelse og oppfølging av støttekontakter; han mottar og saksbehandler søknader; han fatter vedtak og følger dem opp; han deltar i ansvarsgrupper og har møter med andre deler av kommunen.

Og hjertesaken: Metoden Fritid med bistand: - I og med at jeg jobber alene, og med alt det andre jeg har å gjøre, blir det dessverre ikke nok tid til å følge opp dem vi hjelper inn i lag og organisasjoner. Det håper jeg skal bli bedre. Jeg ser for meg at vi får på plass miljøarbeidere som kan følge opp vedtak, for eksempel i samarbeid med psykiatrien og rusomsorgen. Uansett er dette en metode for fremtiden. Metoden har mennesket i sentrum. Den er forebyggende, inkluderende og helsefremmende, sier Vaagland.

Foto og hunder
Hammerfest startet med Fritid med bistand i 2007. Erfaringene er gode, selv om Vaagland skulle ønske at de var flere. Kommunen har cirka 80 vedtak om støttekontakt, og i år fem om fritid med bistand.
Ett av de gode eksemplene er en ung voksen med rusproblemer og psykiske vansker: - Han fikk realisert sin drøm om å lære seg foto. Vi ga ham støtte til kjøp av kamera og ga ham opplæring gjennom en fotokyndig. Et annet eksempel: En ung voksen med rusproblemer fikk realisert sin drøm om hundehold ved å få være med på hundespann i et år og lære seg faget. Han fikk støtte til egen slede og har hatt stor glede av Fritid med bistand.

Seks trinn
Fritid med bistand er et strukturert opplegg der kontakten med deltakeren utvikles trinn for trinn. I nord og sør følger de samme opplegg:

1. Uforpliktende informasjonsmøte.  Saksbehandleren presenterer metoden Fritid med bistand.
2. Kartlegge interesser, ønsker og drømmer hos deltakeren.
3. Kartlegge fritidsaktivitetenes innhold. Når deltakeren har fortalt hva hun eller han vil, blir det saksbehandlerens oppgave å finne aktiviteter som kan passe.
4. Valg av aktivitet. Når deltakeren får presentert de ulike fritidsaktivitetene, velger hun eller han hva de skal satse på.
5. Finne tilrettelegger. Når aktiviteten er valgt, gjelder det å finne en som allerede befinner seg i klubben eller organisasjonen som kan tenke seg å være brobygger og kontaktperson - tilrettelegger.
6. Inkludering og evaluering. Målet er at deltakeren blir sosialt inkludert i den fritidsaktiviteten hun eller han har valgt. Saksbehandleren må jevnlig skaffe seg oversikt over utvilklingen.

Denne kortfattede fremstillingen er hentet fra www.fritidmedbistand.no, der interesserte kan finne mye mer om Fritid med bistand.

Verdensmesteren som gjør en innsats for Fritid med bistand
John Arild Svendsen har vært verdensmester femten ganger, europamester seks. Hvor mange norgesmesterskap han har, vet han knapt selv. At han også stiller opp for Fritid med bistand i hjemkommunen Hammerfest, gjør han ikke noe poeng av. Men det gjør støttekontaktkoordinator Svein Georg Vaagland: - John er en av mange tilretteleggere som er avgjørende for at Fritid med bistand skal fungere godt, sier han.

John Arild Svendsen er verdensmester i taekwon-do. Men viktigere i denne sammenheng: Han driver treningsstudiet Johns Gym. Det har Vaagland benyttet seg av for flere av dem han har hatt ansvar for som støttekontaktkoordinator. Uten store fakter, med den største selvfølgelighet, tar Svendsen imot dem som kommer.

En av dem var en gutt med så vel fysiske problemer som sosial angst. Både Vaagland og psykiatrien arbeidet for å finne best mulig løsning for ham. Svaret ble Johns Gym. Vaagland orienterte Svendsen om vanskene gutten hadde.
- Greit å vite, men jeg gjorde ikke noe stort poeng av det. Selvfølgelig fulgte jeg litt spesielt med, men jeg fotfulgte ham ikke under treningene. Da ville jo de andre ha lurt på hva det var med ham, sier Svendsen. Det gikk godt med gutten. Ikke bare det: Han ble dyktig i teakwon-do også. For Svendsen var det første viktigst. Noen ganger legger han et spesielt opplegg for dem Vaagland gir ham ansvaret for:
- Enkelte synes for eksempel at det er vanskelig å komme inn i et rom der det allerede er mange. Da lar jeg dem møte opp litt før åpningstiden, slik at de allerede er i gang når de andre kommer. Ofte skal det ikke mer til, sier han.

- John stiller alltid opp og er alltid positiv. Uten sånne som ham hadde det vært vanskelig å få så gode resultater av Fritid med bistand, sier Svein Georg Vaagland.