Deltakeren velger en aktivitet
Når deltakeren får presentert de ulike fritidsaktviteters innhold, er det han eller hun som velger en fritidsaktivitet.
Eva vil synge i kor
Det er ikke alle deltakere som har et verbalt språk, men gjennom observasjon var det ingen tvil om at Eva på 41 år var glad i sang og musikk. Samtaler med hennes familienettverket viste også at musikk hadde en sentral plass i hennes barndomshjem. Saksbehandler fikk en oppgave med å kartlegge aktuelle kor i nærmiljøet. Valget ble et voksenkor i Eva sin menighet. Det ble tatt kontakt med formann i koret som fortalte at hun var hjertelig velkommen. Et av kormedlemmene tok på seg oppgaven som tilrettelegger. De øvrige kormedlemmene fordelte etter eget initiativ ansvarsoppgavene knyttet til praktisk oppfølgning. De hentet henne og la til rette for at hun kunne utføre praktiske arbeidsoppgaver som å ordne i stand kaffe og kaker i pausene. Ansatte tilknyttet serviceboligen hun bor i tok på tilsvarende måte ansvar for å kjøre henne 
hjem fra øvelser.
Mestring hele veien.
Det er helt avgjørende at en finner frem til aktiviteter som innfrir deltakerens ønsker og drømmer. Sentralt i dette arbeidet er avklaring av om personen vil ha mulighet til å få en verdsatt sosial rolle. Et eksempel på en slik prosess er historien til Stian på 9 år med Tourette syndrom og ADHD. Han hadde av flere interesser lyst til å begynne å kjøre motorsykkel. Kartleggingen avdekket at foreldrene delte denne interessen, og at de hadde økonomiske forutsetningene til å kunne sikre deltakelse over tid. Saksbehandler kom frem til at Stian trengte individuell opplæring og et strukturert opplegg. Målsetningen var hele tiden knyttet opp mot opplevelse av mestring og i mindre grad konkurranse. Med disse ønskene startet en kartlegging av ulike motorsportklubber. Sammen med foreldre kom saksbehandler frem til at motorsportgrenen trail passet Stian best.
Den valgte klubben stilte med en erfaren trener som tok på seg oppgaven som aktivitetskontakt. Konkret ble dette lagt opp slik at Stian fikk individuelt tilpasset opplæring to dager i uken i nærmere fire måneder før han ble med i den ordinære trailgruppen. Saksbehandler og aktivitetskontakt forsøkte på denne måten å gi Stian «like muligheter». Aktivitetskontakt fikk ukentlig veiledning fra saksbehandler de første månedene. Senere ble dette behovet mindre når han fulgte Stian over i en gruppe med jevnaldrene. Lederen i juniorgruppa ble tilrettelegger for Stian og han fortsatte arbeidet for at Stian skulle lykkes både sportslig og sosialt.
Behov for å se aktiviteten.
Mange har ofte behov for å se aktiviteten før de bestemmer seg. Ana fra Syria er et eksempel på dette. Hun syntes det hørt spennende ut med både gammel dans og moderne dans, men hun hadde aldri sett noen av dansene. Vi brukte da to kvelder til å se på de to nevnte dansene. Jeg kontaktet i forkant danseinstruktørene som tok i mot oss ti min før dansetreningen begynte, for å forklare Ana litt om dansen. For Ana ble observasjonene nyttig. Hun valgte bort begge dansene og begynte med volleyball.
Stor interesse for fotball.
Ivar på 20 år er utviklingshemmet og bor i en servicebolig med døgnbasert bemanning. Han har en stor interesse for fotball og liker å se fotballkamper. Ivar vil helst spille på sitt favorittlag i eliteserien, men saksbehandler kan ikke realisere dette. Ivar synes dette er dårlig, men vil gjerne få mer informasjon om hvilke tilbud supporterklubben kan tilby. Saksbehandler foreslår å ta kontakt med talsmannen i supporterklubb. Han flyttet selv over 100 mil komme nærmere sitt drømmelag som student og ville gjerne bli bedre kjent med Ivar. Ivar fikk del i et nettverk med fotballinteresserte som ser fotball på sin stampub flere dager i uken og som følger den lokale klubben gjennom hele sesongen. Ivar har med sine kunnskaper og sin interesse fått en mulighet til å få en sosialt verdsatt rolle på en ordinær arena.
Hanne drømte om å lage noe.
Hanne, som var under en rusrehablitering, trengte miljøforandring og noe å fylle dagene med. Hanne var svært bevisst på hva hun kunne, og hun var veldig kreativ.
- Jeg kunne nesten ikke tro det når jeg fikk høre at min kommune jobbet etter en metode der jeg selv kunne få bestemme. Selv om helse- og sosialsektoren skulle hjelpe meg, fikk jeg komme med mine ønsker. Men kunne jeg få en hel symaskin? spør Hanne.
Sammen med saksbehandler ble det innkjøpt en symaskin hun kunne låne, og de fant et sted hvor Hanne kunne sitte og sy. Et sted hvor det også var flere andre som holdt på med ulike aktiviteter.
- Det å få et eierforhold til det jeg gjør, har vært viktig for meg, sier Hanne.
